Per: Det handler om å overleve
torsdag, januar 31st, 2008Etter denne turen ble jeg sittende igjen med ganske store inntrykk. Det er ikke alltid så lett å finne ord, gutten som henger bakpå en søppelbil, barn som lever i og på søppelfyllingen, gutten som spiser en banen ( lurer på hvor han har funnet den ), tenåringer som vasker sekker i vannet mens søppelet flyter rundt de. Voksne som forsørger familien med å plukke søppel på dynga.
Barn som fisker i en liten elv…..tenk på alle som dumper dritten sin i elven lengre oppe….barn som bader i elven.
Tro meg på mitt ord at lukten i disse områdene er ille….virkelig ille.
Er det rart at noen velger prostitusjon uansett alder, fremfor dette ?
Vilke valg har de for fremtiden ? Er der noe fremtid som gir håp og muligheter ?
Plutselig dukker det opp et hjerte laget av søppel, noen friske blomster på en råtten gesims….det må jo vise tegn til håp, til fremtid, at det er noe der fremme som gjør det verdt å se fremover.
Har de noe kjennskap til den vestlige verden ? Foruten at det kommer en “Joe” på tråsykkel og med et kamera ? Er jeg som en marsboer ? En alien som de ikke trodde eksisterte ?
Jeg føler meg ofte som om jeg er i en dyrehage…..og jeg er dyret…..alle ser på meg. Mane roper “hi Joe” og de smiler og vinker. Noen få ganger hører jeg en liten spinkel stemme som sier “love you, mister”…smilet er der men adskillig mer anstrengt…jeg vet ikke hva jeg skal svare, jeg smiler litt ydmykt og tråkker videre…det er ikke så lett, være vestlig, være rik, ha alle valg….og treffe de som verden glemte som lever sine liv blandt andre sine rester og avføring og selger seg selv for å kunne få til mat på bordet…..eller til salt i såret som Otto Jespersen en gang sa i en komedie.













